En enkel budsjettmal skal vise hvor mye du har å bruke, hva pengene skal dekke, og hva som blir igjen. Den trenger ikke være omfattende. Du kan velge få eller mange kategorier, papir eller regneark og en plan for måneden eller uken. Valget avhenger av når du får lønn, hvordan du betaler regninger, og hvor tett du ønsker å følge med på småkjøp.

En enkel budsjettmal eller flere detaljer

En kort mal kan ha seks felt: inntekt, bolig, øvrige faste utgifter, daglig forbruk, sparing og beløp til overs. Det passer når du vil ha oversikt uten å registrere hvert kaffekjøp. En mer detaljert variant deler daglig forbruk inn i blant annet mat, transport, klær og fritid. Da ser du tydeligere hvor pengene går, men får også flere poster å holde styr på.

Velg detaljnivå ut fra hva du trenger svar på. Hvis matutgiftene stadig blir høyere enn planlagt, bør mat ha en egen linje. Holder småkjøpene seg innenfor rammen, trenger du neppe egne kategorier for kiosk, kafé og bakervarer. Start gjerne med noen få poster, og del dem opp dersom du savner mer informasjon. Formues Puls kan du følge samtidig som du fører budsjett, men egne inntekter og utgifter må avgjøre beløpene i malen.

Skal du velge papir eller regneark?

Papir passer når du vil sette deg ned med kontoutskriften og fylle inn noen få beløp. Du slipper formler og innstillinger, og arket kan ligge sammen med regningene. Ulempen er at summene må regnes ut på nytt når noe endrer seg. Et regneark krever litt oppsett, men kan summere inntekter og utgifter automatisk.

For en oversikt med fem eller seks poster kan papir være tilstrekkelig. Har du mange regninger, flere inntektskilder eller behov for å sammenligne måneder, kan et regneark være mer praktisk. Bruk gjerne kolonnene kategori, planlagt beløp, faktisk beløp og avvik. Kontroller formlene med et enkelt regnestykke før du stoler på totalsummen.

Fast lønn eller varierende inntekt

Med fast månedslønn kan du ta utgangspunkt i beløpet som kommer inn på konto etter skatt. Før overtid, bonus og andre tillegg separat dersom de varierer. Da unngår du at vanlige regninger blir avhengige av inntekter du kanskje ikke får neste måned. En fast grunnramme er enklere å følge enn et budsjett som forutsetter ekstra vakter.

Ved ujevn inntekt passer en mer forsiktig beregning. Bruk et lavt, realistisk inntektsanslag basert på dine egne utbetalinger, og lag en egen linje for inntekt utover dette. Ekstrainntekten kan dekke kommende regninger eller bygge opp en reserve. Har du næringsinntekt, må du holde penger til skatt atskilt fra beløpet du regner som tilgjengelig til privat forbruk.

Månedsbudsjett eller ukesramme

Et månedsbudsjett passer godt til husleie, strøm, forsikring og andre regninger med månedlig forfall. Det gir likevel ikke alltid et tydelig svar på hva du kan bruke i butikken på torsdag. En ukesramme er mer konkret for mat, småkjøp og fritid, men gir alene dårligere oversikt over store regninger.

Du kan kombinere løsningene. Sett først av penger til månedens forpliktelser, og fordel deretter forbruksbeløpet over tiden fram til neste lønning. Har du for eksempel 4 500 kr til daglig forbruk i en periode på 30 dager, tilsvarer det 150 kr per dag. Enkelt budsjett mal kan også ha en egen linje for ukesrammen, som i dette eksemplet blir 1 050 kr. En uke med storhandel kan koste mer. Se derfor på hva som er igjen for resten av perioden, ikke bare hva du har brukt den enkelte dagen.

Planlagte beløp eller faktiske utgifter

Et budsjett viser hva du har tenkt å bruke. En oversikt over faktiske utgifter viser hva du brukte. Med bare planlagte tall kan et ryddig oppsett skjule at kontoen tømmes raskere enn forventet. Registrerer du bare tidligere kjøp, mangler du derimot en tydelig ramme for neste måned.

En enkel budsjettmal kan derfor ha begge deler ved siden av hverandre. Hvis du planla 4 000 kr til mat og brukte 4 650 kr, er avviket 650 kr. Undersøk hva forskjellen skyldes før du endrer rammen. Besøk, en større handel til fryseren eller et for lavt matbudsjett kan kreve ulike justeringer. Bruk tallene til å korrigere planen, ikke bare som en oversikt over det som har skjedd.

Månedlige regninger eller årlige avsetninger

Noen utgifter kommer hver måned, mens andre dukker opp kvartalsvis eller én gang i året. En mal som bare viser månedlige trekk, kan derfor gi inntrykk av at du har mer til overs enn du faktisk har. Forsikringer, medlemskap og forventede vedlikeholdsutgifter bør få plass selv om betalingen ligger flere måneder fram i tid.

Du kan føre hele beløpet i betalingsmåneden eller sette av litt hver måned. Den første løsningen krever at du har nok penger når regningen forfaller. Den andre fordeler belastningen over tid. En kjent årsregning på 6 000 kr tilsvarer 500 kr i månedlig avsetning gjennom et helt år. Har du kortere tid til forfall, må beløpet fordeles på månedene som faktisk gjenstår.

Personlig budsjett eller felles husholdningsbudsjett

Et personlig budsjett gir oversikt over dine egne penger og forpliktelser. Et felles husholdningsbudsjett samler utgifter som bolig, strøm og mat for flere personer. Forskjellen handler ikke bare om antall linjer. Dere må også avtale hvilke kjøp som er felles, og hvilke hver enkelt betaler selv.

Fellesutgiftene kan deles likt eller etter inntekt. Lik deling er enkelt å beregne, mens fordeling etter inntekt tar hensyn til at betalingsevnen kan være forskjellig. Hvis den ene står for 60 prosent av samlet nettoinntekt, kan vedkommende også dekke 60 prosent av de avtalte fellesutgiftene. Skriv fordelingsregelen inn i malen. Pass på at samme regning ikke telles to ganger når dere fører egne utgifter og felles betalinger.

Fast sparebeløp eller sparing av resten

Å spare det som står igjen ved månedsslutt krever lite planlegging, men beløpet blir usikkert. Setter du av et fast beløp etter lønning, får sparingen en tydelig plass blant de andre postene. Til gjengjeld må beløpet være lavt nok til at du fortsatt kan betale nødvendige utgifter uten å hente pengene tilbake.

Skill mellom penger til kjente kjøp og en reserve til uventede utgifter. En avsetning til neste års forsikring er allerede disponert, selv om pengene står på konto. Dersom budsjettet viser underskudd, bør du justere sparebeløpet eller andre poster før måneden starter. Behold en egen linje for beløpet som er igjen etter alle utgifter og avsetninger, slik at de samme pengene ikke blir satt av til flere formål.